Ny forskning tyder på at svaret ser ut til å være ja for kvinner i 40-årene og oppover.
«Først av alt vil jeg understreke at det er gunstig å være fysisk aktiv eller å trene på en eller annen måte når som helst på døgnet», bemerket studieforfatter Gali Albalak, doktorgradskandidat ved avdeling for indremedisin ved Leiden universitetsmedisinske senter i Nederland.
De fleste folkehelseretningslinjene ignorerer faktisk timingens rolle fullstendig, sa Albalak, og velger å fokusere mest på «nøyaktig hvor ofte, hvor lenge og med hvilken intensitet vi bør være aktive» for å oppnå mest mulig hjertehelsefordeler.
Men Albalaks forskning fokuserte på detaljene i den 24-timers våken-søvn-syklusen – det forskere omtaler som døgnrytme. Hun ville vite om det kunne være «en mulig ytterligere helsefordel ved fysisk aktivitet» basert på når folk velger å trene.
For å finne ut av det, brukte hun og kollegene hennes data som tidligere var samlet inn av UK Biobank, som sporet fysisk aktivitetsmønstre og hjertehelsestatus blant nesten 87 000 menn og kvinner.
Deltakerne var i alderen 42 til 78 år, og nesten 60 % var kvinner.
Alle var friske da de ble utstyrt med en aktivitetsmåler som overvåket treningsmønstre i løpet av en uke.
Hjertestatusen ble deretter overvåket i gjennomsnitt seks år. I løpet av den tiden utviklet omtrent 2900 deltakere hjertesykdom, mens rundt 800 fikk hjerneslag.
Ved å sammenligne hjerte-"hendelser" med treningstidspunktet, fant forskerne ut at kvinner som primært trente sent på morgenen – det vil si mellom omtrent klokken 08.00 og 11.00 – så ut til å ha den laveste risikoen for å få enten hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Sammenlignet med kvinner som var mest aktive senere på dagen, hadde de som var mest aktive enten tidlig eller sent på morgenen en 22 % til 24 % lavere risiko for hjertesykdom. Og de som trente mest sent på morgenen, så sin relative risiko for hjerneslag falle med 35 %.
Likevel ble ikke den økte fordelen av morgentrening sett blant menn.
Hvorfor? «Vi fant ingen klar teori som kunne forklare dette funnet», bemerket Albalak, og la til at det vil være behov for mer forskning.
Hun understreket også at teamets konklusjoner var basert på en observasjonsanalyse av treningsrutiner, snarere enn på kontrollert testing av treningstidspunkt. Det betyr at selv om beslutninger om treningstidspunkt ser ut til å påvirke hjertehelsen, er det for tidlig å konkludere med at det fører til at hjerterisikoen øker eller synker.
Albalak understreket også at hun og teamet hennes er svært «bevisste på at det finnes samfunnsproblemer som hindrer en stor gruppe mennesker i å være fysisk aktive om morgenen».
Funnene tyder likevel på at «hvis du har muligheten til å være aktiv om morgenen – for eksempel på fridagen din, eller ved å endre den daglige pendlingen din – ville det ikke skade å prøve å starte dagen med litt aktivitet.»
Funnene slo én ekspert som interessante, overraskende og noe mystifiserende.
«En enkel forklaring faller meg ikke inn», innrømmet Lona Sandon, programdirektør for avdelingen for klinisk ernæring ved UT Southwestern Medical Centers School of Health Professions i Dallas.
Men for å få bedre innsikt i hva som skjer, foreslo Sandon at det fremover kunne være nyttig å samle informasjon om deltakernes spisemønstre.
«Fra ernæringsforskning vet vi at metthetsfølelsen er større ved morgenmatinntak enn ved kveldsmatinntak», sa hun. Det kan peke på en forskjell i måten stoffskiftet fungerer på om morgenen kontra om kvelden.
Det kan bety at «tidspunktet for matinntak før den fysiske aktiviteten kan påvirke næringsstoffomsetningen og -lagringen, noe som kan påvirke kardiovaskulær risiko ytterligere», la Sandon til.
Det kan også være at morgentrening har en tendens til å senke stresshormonene mer enn trening sent på dagen. I så fall kan det også ha innvirkning på hjertehelsen over tid.
Uansett gjentok Sandon Albalaks erkjennelse av at «all trening er bedre enn ingen trening».
Så «tren på det tidspunktet på dagen du vet at du vil være i stand til å holde deg til en vanlig timeplan», sa hun. «Og hvis du kan, ta en pause med fysisk aktivitet om morgenen i stedet for en kaffepause.»
Rapporten ble publisert 14. november i European Journal of Preventive Cardiology.
Mer informasjon
Det er mer om trening og hjertehelse på Johns Hopkins Medicine.
KILDER: Gali Albalak, doktorgradskandidat, avdeling for indremedisin, underavdeling for geriatri og gerontologi, Leiden universitetsmedisinske senter, Nederland; Lona Sandon, PhD, RDN, LD, programdirektør og førsteamanuensis, avdeling for klinisk ernæring, School of Health Professions, UT Southwestern Medical Center, Dallas; European Journal of Preventive Cardiology, 14. november 2022
Publisert: 30. november 2022